Anti Money Laundering (AML) i banknæringen: Alt du trenger å vite

Hvitvasking er prosessen med å skjule kilden til penger som er tilegnet ulovlig. AML-reguleringer er satt for å forhindre at banker og andre finansinstitusjoner blir utnyttet til å hvitvaske penger. I denne artikkelen skal vi se på Anti Money Laundering (AML) i banknæringen og hvordan det påvirker finansinstitusjoner. Vi vil også gå i dybden med AML-prosedyren og undersøke noen hyppige AML-overholdelsesproblemer.

Introduksjon til Anti Money Laundering

Hvitvasking er prosessen med å skjule kildene til penger som er oppnådd ulovlig for at de skal fremstå som ekte. Anti-hvitvasking refererer til når banker ser etter mistenkelige aktiviteter og rapporterer dem umiddelbart mens de overholder juridiske standarder – dette hjelper i kampen mot ulovlig aktivitet.

Hvert år blir anslagsvis 800 milliarder til 2 billioner dollar hvitvasket. Det var motivasjonen til opprettelsen av regelverk mot hvitvasking, som gjør det vanskeligere å skjule penger, korrupsjon og kriminell organisasjon. Regulatorer, overholdelsesteam og ærlige firmaer over hele verden kjemper denne krigen.

Hvitvaskere skjuler inntekter fra ulovlige aktiviteter på en rekke steder, inkludert eiendom, bedrifter og kasinoer, samt skallselskaper.

Banker må overholde regelverket mot Anti Money Laundering (AML) for å unngå å bli brukt til å hvitvaske penger. Overholdelse av AML krever at institusjoner tar skritt for å oppdage og rapportere mistenkelig oppførsel. Manglende overholdelse av AML-krav kan resultere i betydelige bøter, suspensjon av aktiviteter eller til og med fengsel.

Prosessen med hvitvasking av penger

Det er tre stadier av hvitvasking:

1. Plassering – når skitne penger kommer inn i et legitimt finanssystem

2. Lagdeling – bruk av flere komplekse transaksjoner for å skjule kilden til pengene

3. Integrasjon – når de rene pengene kommer tilbake til den kriminelle via legitime kilder

Mens alle steg må foretas når en kriminell forsøker å rengjøre pengene sine, gir plassering den beste muligheten for å stoppe prosessen. Fordi det stadiet er det som er mest knyttet til forbrytelsen, er det mindre sannsynlig at den sanne kilden til midlene har blitt utvannet.

Hva er AML-kravene til banker?

Mens hver jurisdiksjon og bransje vil ha forskjellige krav, inkluderer antihvitvaskingsprosessen vanligvis følgende trinn:

– Kundeidentifikasjon og due diligence – Finansielle organisasjoner må identifisere og innhente informasjon om sine kunder. Dette omtales som kunde-due diligence.

– Transaksjonsovervåking – Finansinstitusjoner må holde et øye med sine kunders transaksjoner for eventuelle indikasjoner på tvilsom oppførsel.

– Rapportering av mistenkelig aktivitet – Hvis en finansinstitusjon mistenker en kunde for hvitvasking, må den sende inn en rapport om mistenkelig aktivitet til Financial Crimes Enforcement Network (FinCEN).

Hva er noen vanlige AML-overholdelsesproblemer?

AML er ofte komplisert og i stadig endring. Å vurdere overholdelse av AML som et kjernekriterium hjelper i leveringen av et program som ivaretar organisasjonens fellesskap så vel som dens eget omdømme. Å sikre at organisasjonen din hjelper til med å forebygge kriminalitet og korrupsjon er avgjørende for moderne finansinstitusjoner.

Vanlige AML-samsvarsproblemer inkluderer:

– Manglende fullføring av kunde-due diligence

– Unnlatelse av å identifisere og rapportere mistenkelig aktivitet

– Mangel på retningslinjer og prosedyrer

– Mangelfull opplæring av personalet

– Svakheter i transaksjonsovervåking

AML-overholdelse må tas på alvor av banker og andre finansielle organisasjoner. Vi anbefaler at du rådfører deg med en kunnskapsrik advokat hvis du har problemer med AML-overholdelse. 

Anti Money Laundering reguleringen

Etter hvert som hvitvasking av penger blir mer utbredt, tetter lovgivere smutthull og krever høyere standarder. Metoden har blitt så vanlig at tidsskrifter som The Panama Papers øker bevisstheten om dens utbredelse mye mer enn tidligere.

Den europeiske union gjør det enklere å straffeforfølge ansatte og tjenestemenn som begår økonomisk kriminalitet. 6AMLD har styrket innbyggerne ved å gi dem mer autoritet når de rapporterer mulig uredelighet, samtidig som de øker straffene for lovbrytere – inkludert straffskyld! Denne nye lovgivningen vil etablere et pan-EU AML-byrå som vil øke regler, tette smutthull og forbedre samarbeidet mellom reguleringsbyråer over hele Europa, samt tilby forbedret kommunikasjon mellom hvert enkelt lands tilsvarende myndigheter.

Regelverket i USA har utviklet seg kraftig siden den opprinnelige Bank Secrecy Act gjennom den nyeste Corporate Transparency Act. Fokuset er på fordelaktig eierskap, ettersom komplekse lag av verdensomspennende skallselskaper og andre juridiske strukturer gjør det vanskelig å avgjøre hvem som virkelig eier en virksomhet.

Reelle rettighetshavere

Reelle rettighetshavere er enkeltpersoner som eier eller kontrollerer 25% eller mer av et selskap eller en annen enhet enn et selskap, enten direkte eller indirekte. Når det gjelder en trust, er de tillitsmennene, de kjente mottakerne og trustens nybyggere.

Legal Entity Identifier og AML

En Legal Entity Identifier (LEI) er en 20-tegns alfanumerisk identifikator basert på ISO 17442 som kobles til referansedata som identifiserer juridiske enheter involvert i finansielle transaksjoner. Det er en universell identitet som svarer på spørsmålene “hvem er hvem” og “hvem eier hvem” om enhetens eierstruktur.

Global Legal Entity Identifier Foundation (GLEIF) foreslo også ISO 5009 for å klargjøre og ordne informasjonen i de to LEI-baserte digitale produktene.

ISO 5009-standarden brukes til å autentisere identiteten og statusen til enkeltpersoner som representerer en organisasjon (som en bedrift eller et firma) og er ment for inkludering i nåværende og fremtidige digitale eiendeler. Dette vil bli oppnådd ved global konsistens av to typer digitale eiendeler under Legal Entity Identifier (LEI) digital ID-paraply: verifisert LEI (vLEI) og digitale sertifikater innebygd med LEI-er.

Ifølge ISO kan 5009-standarden brukes til å verifisere personer som opererer på vegne av organisasjoner på en effektiv og universell måte. Dette innebærer å signere dokumenter som krever perfekt sikkerhet, for eksempel delikate forretningsforretninger, avtaler mellom selskaper og så videre.