Bedriftsstrukturer: Alt du trenger å vite
Det er mange selskapsformer som bedrifter kan velge mellom, og det kan være vanskelig å bestemme hvilken som er best for firmaet ditt. I denne artikkelen vil vi dekonstruere bedriftsstrukturer og diskutere de ulike tilgjengelige formene. Vi vil også se på fordelene og ulempene ved hver struktur, slik at du kan ta en informert beslutning om hvilken struktur som er best for din bedrift.
Hva er bedriftsstruktur?
En bedriftsstruktur er hvordan et selskap er organisert, og det har stor innvirkning på virksomheten. Bedriftsstrukturen etablerer selskapets hierarki, hvordan beslutninger tas og hvordan inntjeningen er fordelt. Det finnes ulike typer bedriftsstrukturer, hver med sine egne fordeler og ulemper.
En typisk bedriftsstruktur består av en rekke divisjoner som jobber sammen for å nå selskapets mål. Finans, markedsføring, menneskelige ressurser og informasjonsteknologi er de mest utbredte avdelingene i ethvert firma. Disse seksjonene tilsvarer hovedavdelingene til et børsnotert firma. Mindre avdelinger er mer vanlig blant autonome firmaer. De fleste virksomheter har en administrerende direktør og et styre, som vanligvis består av direktørene for hver avdeling, mest sannsynlig med tillegg av noen få ikke-utøvende direktører.
Bedriftsstrukturtyper
Når du bestemmer deg for en bedriftsstruktur for din bedrift, er det avgjørende å undersøke størrelsen og omfanget. Du bør også vurdere hvor mye risiko du er villig til å ta og hvor mye kontroll du ønsker over firmaet. Bedriftsstrukturen du velger vil ha en betydelig innvirkning på måten firmaet driftes på, så ta en informert beslutning.
1. Funksjonellstruktur
Bedrifter kan kommunisere mer effektivt og ta bedre beslutninger med hjelp fra en funksjonell struktur. Et eksempel kan være en IT-avdeling og en regnskapsavdeling, hver med sitt eget sett med oppgaver som må fullføres for bedriftens suksess, men som også deler en viss overlapping for å kunne overvåke begge områdene ordentlig – denne typen deling fører dem ned på en effektiv vei hvor alle aspekter kommer sammen jevnt og uten mye forsinkelse eller forvirring.
2. Divisjonsstruktur
Denne forretningsstrukturen er designet for å kategorisere lignende varer eller tjenester i markeds-, produkt- og kundesegmenter. Det opprettes avdelinger for hver gruppe som kan gi et matchet sett med materialer tilpasset deres egne krav; denne formen for fremvekst observeres vanligvis i geografiske strukturer der regioner tilbyr gjenstander som er skreddersydd nøyaktig til menneskene som bor der (f.eks. lokalisering).
3. Matrisestruktur
Matrisestrukturer er en kombinasjon av funksjonell- og divisjonsenheter. Denne strukturen gir desentralisert beslutningstaking, større autonomi for hver ansatt/avdeling i organisasjonen, og høyere kontakter på tvers av avdelinger, som alt kan bidra til økt produktivitet. Ledere må utvise større forsiktighet når de utvikler en matrisestruktur for å unngå å pådra seg for store kostnader eller forårsake konflikter mellom vertikale funksjoner og horisontale produktlinjer.
4. Hybridstruktur
Akkurat som matrisestrukturen, kombinerer Hybridstrukturen, funksjonell- og divisjonsstrukturer. En hybridstruktur deler sine aktiviteter inn i funksjonelle eller divisjonsavdelinger. Denne strukturen er en effektiv teknikk for å optimalisere ressursforbruk og deling innenfor hver funksjon, samtidig som det gir mulighet for spesialisering i ulike divisjoner. Mange store firmaer har tatt i bruk denne organisasjonsstrukturen!
Hvilke nivåer er det på bedriftens organisasjonsstruktur?
Flertallet av bedriftene har etablert en todelt selskapsstruktur. Den første er styret (valgt av selskapets aksjonærer), etterfulgt av ledelsen.
Styret består av to typer representanter: interne styremedlemmer, som administrerende direktør, finansdirektør eller en annen person som er involvert i den daglige driften av organisasjonen, og eksterne styremedlemmer. Et uavhengig styremedlem eller representant er en som ikke er ansatt i selskapet. Sist, men ikke minst er styrelederen, som juridisk sett er selskapets sjef, ansvarlig for at styret skal fungere jevnt og vellykket.
Styrets ansvar er å føre tilsyn med selskapets ledergruppe og sørge for at aksjonærenes interesser ivaretas.
Dermed består det andre nivået av ledere, som er direkte ansvarlige for selskapets daglige drift og lønnsomhet. Dette inkluderer toppledelsen, administrerende direktør (CEO), som er ansvarlig for selskapets operasjonelle drift og gir innspill til administrerende direktør. I tillegg til Chief Financial Officer (CFO), er CFO ansvarlig for å undersøke og analysere økonomiske data, utvikle budsjetter, overvåke kostnader og rapportere økonomisk ytelse.
Chief Executive Officer (CEO)
Konsernsjefen er ansvarlig for å sette styrebeslutninger til handling og styre driften effektivt. De har full kontroll over alle aspekter, inkludert strategiformulering og daglige ledelsesansvar som å ansette nytt personell og planlegge leveringskjøringer med leverandører. Ofte referert til som selskapets president.
Chief Operations Officer (COO)
COO er hjernen bak et selskap og viker ikke unna praktisk arbeid. De gir tilbakemelding til administrerende direktør om hva som må forbedres mens de administrerer daglige aktiviteter. COO tar seg av spørsmål knyttet til markedsføring, salg, produksjon og personell. Ofte omtalt som selskapets visepresident.
Chief Financial Officer (CFO)
Finansdirektøren er ansvarlig for å evaluere og gjennomgå økonomiske data, rapportere resultatmålinger til styret (og reguleringsbyråer som SEC), og utvikle budsjetter som vil føre til lukrative investeringer av bedriftsledere. Som et resultat må finansdirektøren styre utgifter innenfor disse begrensningene og samtidig opprettholde integritet i alle aspekter, noe som innebærer å undersøke ikke bare internt, men også eksternt.
Hva er fordelene med en bedriftsstruktur?
Organisasjonsstrukturen er en avgjørende komponent i enhver bedrift. Det definerer ikke bare hierarkiet, men det tillater også lønnsformål og etablerer lønnskarakterer for hver stilling i firmaet ditt. Ved å dele opp virksomheten i distinkte divisjoner vil den bli mer effektiv. På denne måten kan alle jobbe sammen uten problemer for å fullføre jobbene sine uten å være i veien for hverandre eller kaste bort tid på unødvendige møter om emner som ikke er viktige for de enkelte avdelinger.
En klar og objektiv organisasjonsstruktur informerer enkeltpersoner om hvordan de kan utføre jobbene sine mest effektivt.
LEI kode i en bedriftsstruktur
Initiativet med LEI koder ble lansert som et svar på den globale finanskrisen i 2008, med mål om å forhindre lignende globale økonomiske sjokk i fremtiden. LEI koden er nå nødvendig for juridiske organisasjoner som opererer i dagens finansielle system for å øke åpenheten i de globale finansmarkedene.
LEI koden til et selskap vil inneholde offentlig informasjon som er tilgjengelig via en global database. Dataene er delt inn i to deler. Den første er visittkortinformasjonen som er tilgjengelig med LEI-referansedataene, for eksempel en LEI kodes offisielle navn og registrerte adresse, referert til som “Nivå 1”-data. Dette svarer på spørsmålet “Hvem er hvem?”
I tillegg inneholder LEI-databassenget ‘Nivå 2’-data som tar opp spørsmålet om ‘hvem eier hvem’.
Som et resultat ble Global Legal Entity Identifier Foundation (GLEIF) etablert for å gi gratis data, slik at bedriftspunkter kan kobles internasjonalt ved hjelp av åpne, standardiserte og høykvalitets LEI koder.
Informasjonen som samles, er publisert i Global LEI System og dermed åpent tilgjengelig for offentlige myndigheter og markedsaktører. For øyeblikket vil det globale LEI-systemet kun samle inn forholdsdata som kan offentliggjøres innenfor gjeldende juridiske rammeverk.