KYC innen banknæringen: Hvorfor er det viktig og hvordan skal man bruke det
KYC, eller Know Your Customer, også noen ganger kjent som Know Your Client er en kritisk prosess innen banknæringen. KYC skal sikre at bankene drifter med legitime kunder og at de følger KYCs bankreguleringer. Viktigheten til KYC kan ikke bli understreket nok – det beskytter både forbrukeren og banken mot svindel og andre ulovlige handlinger. I denne artikkelen skal vi se nærmere på hvorfor KYC er så viktig og hvordan du kan oppfylle KYC-bankstandarder.
Hvorfor er KYC viktig?
KYC er den mest kritiske komponenten i et sunt finansielt system. KYC-krav bidrar ikke bare til å forhindre at banker blir brukt av kriminelle til hvitvasking av penger, men de lar også bankene betjene sine kunder bedre og håndtere risikoer.
KYC betyr å identifisere og validere kundens identitet ved å bruke uavhengige og pålitelige kilder til dokumenter, data eller informasjon.
Individuelle kunder må gi banken sin identifikasjons informasjon, adresse og et bilde tatt nylig. Tilsvarende informasjon vil kreves for felleseiere og fullmaktshavere.
Banker vil be om identifikasjons data fra ikke-individuelle kunder for å verifisere den juridiske statusen til organisasjonen, driftsadresse, autoriserte signaturer og reelle eiere.
Hvis en klient ikke oppfyller minimale KYC-kriterier, kan bankene nekte å åpne en konto eller avslutte et forretningsforhold.
Hvordan fungerer KYC innen banknæringen?
KYC-prosessen er for tiden delt inn i tre deler. Banker begynner med å samle kundeinformasjon. Denne informasjonen inneholder kundens navn, adresse og fødselsdato.
For det andre validerer bankene denne informasjonen. Vanligvis oppnås dette ved å sammenligne informasjonen med offentlige registre.
Til slutt oppdaterer bankene regelmessig sin kundeinformasjon for å sikre at den er korrekt og oppdatert.
Ved manglende overholdelse kan det pålegges store straffer.
Hvilken informasjon trenger bankene for KYC?
Banker må samle inn ulike opplysninger for ulike typer kontoer. Som tidligere nevnt krever de fleste individuelle kontoer at bankene samler inn kundens navn, adresse og fødselsdato. Bankene må også samle selskapets skatteidentifikasjonsnummer, enhetens status og de reelle eierne for ikke-individuelle eller forretningskontoer.
Typer KYC i banknæringen
Det er forskjellige typer KYC i banksektoren som bankene må følge.
Den obligatoriske KYC-informasjonen for å åpne en bankkonto inkluderer følgende:
– Adresse bevis
– Identifikasjon
– Bevis på fødselsdato
– Statsborgerskap eller bostedsstatus
– Skatteidentifikasjonsnummer (TIN) eller personnummer (SSN)
Avhengig av typen konto eller transaksjon, kan bankene også be om ytterligere KYC-informasjon. Når du for eksempel åpner en ny konto eller ber om et lån, kan bankene kreve at forbrukere viser bevis på inntekt eller arbeid.
Hvor ofte trenger bankene å oppdatere KYC-informasjon?
Banker forventes å holde KYC-informasjonen oppdatert med jevne mellomrom. Dette gjøres normalt én gang i året eller hver gang kundens informasjon endres. Det er derfor, enten du besøker en bank eller ringer en, personen i den andre enden ofte bekrefter din nåværende adresse og kontaktinformasjon.
Hold de nødvendige dataene dine oppdatert for å overholde KYC-reglene.
Hva er fordelene med KYC?
KYC har mange fordeler for både banker og kunder. Banker kan demonstrere sin forpliktelse til forbrukerbeskyttelse ved å overholde KYC-reglene. Dette kan bidra til å utvikle tillit mellom banken og kundene. I tillegg kan KYC hjelpe til med å forhindre svindel, hvitvasking av penger og andre antisosiale og ulovlige handlinger.
Dette bidrar til landets stabilitet og investeringer ved å gjøre finansstrukturen mindre farlig og pålitelig. Redusert usikkerhet hjelper bankene til å låne ut mer til kunder, noe som øker lønnsomheten til investorer og den lokale økonomien.
Flere regjeringer og økonomiske regioner kontrollerer finansielle anti-hvitvaskingsbyråer eller regulatorer som overvåker finansielle transaksjoner for å forhindre skatteunndragelse, terrorismefinansiering og andre antisosiale aktiviteter.
Disse organisasjonene er alle medlemmer av Global Financial Action Task Force (FATF), som overvåker globale finansielle transaksjoner.
Hva er utfordringene til KYC?
Det er også noen problemer med KYC-overholdelse. En vanskelighet er at innsamling og verifisering av forbrukerinformasjon kan være tidkrevende og kostbart for bankene.
Videre kan KYC-regelverket for banker variere fra land til land. Dette kan gjøre det vanskelig for banker med kunder i en rekke land å overholde alle de ulike KYC-reglene.
Dette er grunnen til at bransjens nåværende mål er å oppnå langsiktig, effektiv etterlevelse. Det er her stadig skiftende teknologi kommer inn i bildet.
KYC og LEI
Global Legal Entity Identifier Foundation (GLEIF) utførte forskning i samarbeid med et spesialisert forskningsfirma, Loudhouse, for å identifisere nøkkelspørsmålene ved juridisk enhetsidentifikasjon i finansielle tjenester.
GLEIF-rapporten forklarer hvordan å erstatte fragmenterte data med en globalt vedtatt strategi basert på utbredt bruk av Legal Entity Identifier (LEI) vil gi enorm verdi og lette kommersielle prosesser.
GLEIF er verdens første og eneste verdensledende innen referansedata for juridiske enheter. Vi gjør åpen, standardisert informasjon av høy kvalitet tilgjengelig, sparer bedrifter for tid og gir et enkelt inngangspunkt til enhver jurisdiksjon på planeten.
Den potensielle effekten er enorm: LEI gir bedrifter en one-stop-shop for å identifisere juridiske enheter, som har potensial til å redusere kompleksiteten til forretningstransaksjoner. Global LEI Index, en online kilde som gir åpne, standardiserte og høykvalitets juridiske enheters referansedata, brukes til dette. Ingen andre globale og åpne enhetsidentifikasjonssystem har forpliktet seg til et sammenlignbart regime med regelmessig dataverifisering.
Ved å inkorporere LEI i andre enhetsverifiseringsmetoder, for eksempel løsninger basert på digitale sertifikater og blockchain-teknologi, vil hvem som helst enkelt kunne koble all data relatert til en virksomhet og bestemme hvem som eier hvem.
LEI vil garantere sikkerhet for identifikasjon i ethvert online møte, slik at alle kan engasjere seg i den globale digitale markedsplassen.
Hva er en LEI?
G20 opprettet det Global LEI System (GLEIS) i 2011 som reaksjon på den globale finanskrisen i 2008, med mål om å forhindre lignende globale sjokk i fremtiden. LEI koden kreves nå for alle juridiske enheter som opererer i dagens økonomisystem.
LEI koden (en kombinasjon av 20 bokstaver og sifre) brukes til å identifisere ethvert selskap eller juridisk enhet i en global database.
LEI koden til et selskap vil bli offentliggjort og vil inkludere informasjon som selskapets registrerte navn og handelsnavn, selskapstype, registrert adresse, registreringsnummer, morselskapsinformasjon og underordnet selskapsinformasjon.
Financial Stability Board (FSB) utpekte en ny ideell organisasjon, The Global Legal Entity Identifier Foundation (GLEIF), for å føre tilsyn med G20-konseptet da det ble dannet. Stiftelsen utsteder ikke kodene selv, men delegerte myndighet til et nettverk av offentlige og kommersielle organisasjoner kjent som Local Operating Units (LOUs).
I tillegg, for å motta en LEI kode, må du kontakte en LEI-registreringsagent.
Rollen til LEI Register er å gi deg verifiserbar informasjon om LEI koder, validere data og lette kommunikasjonen mellom LOUer. Vi anerkjenner viktigheten av din tid og har jobbet hardt for å bli den raskeste og sikreste globale registreringstjenesteleverandøren.